Hvordan kan vi bruke energien smartere?
ZERO FORKLARER: Systemsmart energibruk
Fossil energi er i dag den største utslippskilden vi har. For å løse klimakrisen må hele samfunnet kobles til stikkontakten.
Overgangen fra et fossilt til fornybart energisystem vil ikke bare kreve mye ny kraftproduksjon – strømmen skal også komme fram til oss.
Vi må bruke alternativer til strøm der vi kan – og tenke smartere om hvordan vi bruker de energiressursene vi har.
Dette kaller vi systemsmart energibruk. Det inkluderer en helhetlig tilnærming til strømmens kretsløp – fra den produseres av vindmølla til den varmer hjemmet vårt og lader telefonen vår.
I hverdagen er vi helt avhengige av at strømmen kommer fram dit den skal når den skal. Men det har blitt tydelig for de fleste av oss at tilgang på billig kraft og strøm ikke lenger kan tas for gitt. Høye strømpriser og manglende nett kan bli en barriere mot det grønne skiftet.
Mye av diskusjonen rundt strøm i dag, handler om hvor den skal komme fra. Vi bygger vindmøller, solceller, vannkraftverk. Men strømmen som produseres skal også komme fram til oss som bruker den. Til det, trenger vi nett - strømkabler.
Se for deg nettet som motorveier som fører strøm inn til oss forbrukere.
I rushtiden om morgenen og kvelden, er det ikke plass til alle bilene som skal inn eller ut av byen.
Da blir det kø, og
den går sakte.
Det samme skjer i strømnettet vårt.
Det er rushtid i nettet morgen og kveld, i det folk begynner dagen, og når de kommer hjem fra jobb.
Men strømmen kan ikke stå i kø. Er det helt fullt, trenger den en ny fil.
Hvis ikke, blir det mørkt.
Spørsmålet er om vi skal bruke penger, tid, plass og natur på å bygge ut en ekstra fil
Når bilene resten av dagen kommer inn til byen uten problem
Smart styring
Spørsmålet er om vi skal bruke penger, tid, plass og natur på å bygge ut en ekstra fil, når bilene resten av dagen kommer inn til byen uten problem?
De travle tidspunktene, når strømmen står i kø, kaller vi for topper i strømnettet. Disse toppene kan jevnes ut, ved at vi styrer strømbruken til når det er plass i nettet.
Fleksible løsninger kan dempe presset i nettet i rush-tiden, og i tillegg gjøre strømregningen lavere. En løsning er å benytte smarte varmtvannsberedere. Vanlige varmtvannsberedere varmer seg opp igjen rett etter at du har dusjet. Men det trenger den nødvendigvis ikke å gjøre.
– De smarte varmtvannstankene varmer vannet når det er god tilgang på strøm. Ved at berederen enten kan fremskynde eller utsette oppvarmingen for å unngå timene med høyest forbruk kan man få lavere nettleie, utnytte energiressursene bedre og unngå utbygging av nye linjer.
Alf Inge Tunheim, prosjektleder FoU i Elvia
Foto: OSO
Ikke fyre for kråka
For å avlaste nettet og unngå å frakte energi over lange avstander, kan vi også produsere mer av strømmen der den brukes. Solanlegg på vanlige tak, låver og vegger kan gi et vesentlig bidrag til kraftetterspørselen vi vet kommer i årene fremover.
Vi bør også vende tilbake til en god, gammel sak for miljøbevegelsen: energieffektivisering. Gjennom bedre isolasjon av vegger, nyere vinduer, og varmepumper trenger vi mindre energi for å holde varmen. Det handler rett og slett om å ikke fyre for kråka.
– Ved å energieffektivisere kan vi spare minst 10 terawattimer i eksisterende bygg. Etterisolering er et av tiltakene som gjør at husene lekker mindre varme. Mindre lekkasje betyr at vi trenger mindre strøm til oppvarming og dermed frigjør denne strømmen til andre formål.
Per Stræde, kommunikasjonssjef i Glava
Foto: Glava
Gjenbruk av energi
Det er mange aktiviterer som gir varme
Se for deg varmen som plutselig kommer fra pc’en din når den har jobbet en stund
Tenk da på varmen og energien som kommer fra 10.000 pc’er, som et datasenter.
Energien som oppstår når harddiskene jobber, trenger ikke å gå til spille – vi kan samle den opp og bruke den
På forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo brenner de søpla til alle som bor i byen. Hovedoppgaven er å kvitte seg med avfallet vårt, men det skapes samtidig enorme mengder varme.
Denne varmen kunne gått til spille, men i stedet fungerer anlegget som et stort bål som varmer opp vann som deretter brukes til å varme opp husene våre gjennom rør.
Hvis vi i større grad gjenbruker energi, får vi utnyttet ressursene enda bedre. Dette er også nyttig fordi størstedelen av forbruket vårt går til å varme opp hjemmene våre om vinteren.
– Fjernvarme kan dekke en vesentlig del av oppvarmingsbehovet i byer og tettsteder og dermed avlaste kraftsystemet generelt og kraftnettet spesielt. Bare i Oslo alene har fjernvarmen bidratt til å spare nettinvesteringer for om lag 4-7 milliarder kroner.
Cato Kjølstad, direktør for rammevilkår i Hafslund Oslo Celsio
Foto: Hafslund Oslo Celsio
Hvis en større del av den oppvarmingen skjer med vannbåren varme, får vi avlastet nettet på tidspunkt hvor det er aller mest press i strømnettet.
Dette kalles fjernvarme. Varmen fra Klemetsrud videreføres til oss, så slipper vi å fyre i peisen eller skru på panelovnen.
En termos til kaldere dager
Et fornybart energisystem er avhengig av været. Og det er, som vi alle vet, varierende. Noen ganger blåser det, andre ganger er det vindstille. Sola kan skinne, og det kan regne. Med mye variabel kraftproduksjon, må energikildene spille på lag.
Det er ikke alltid energien produseres når vi faktisk bruker den. Derfor trenger vi oftere å lagre energien over enten timer, dager, uker eller til og med sesonger. Hvis vi klarer å gjøre dette, trenger vi mindre ny produksjon og infrastruktur.
Om sommeren varmer sola godt.
Denne varmen kan samles i en stor termos med varmt vann.
Som vi lagrer, til kulda slår inn.
Vannet kan da sendes gjennom rør, og varme hjemmene våre.
I Drammen har de gjort nettopp dette og lader GeoTermosen om sommeren så de får “gratis” varme i vinterhalvåret.
– I vintersesongen dekker vi nesten hele varmebehovet til skole og flerbrukshall med energi fra GeoTermosen vår på Fjell i Drammen. Denne type lagringsløsning kan bli en viktig del av klimaomstillingen fordi den lagrer varmeenergi man kan bruke når det er høy belastning i strømnettet, sier Geir Andersen, vedlikehold- og miljøsjef i Drammen Eiendom KF.
Illustrasjon: Kikkut Kommunikasjon
I et smart energisystem inngår denne typen løsninger i den helhetlige planleggingen.
På denne måten utnytter vi alle energiressursene best mulig.
I serien «ZERO forklarer» vil vi i ZERO løfte frem viktige klimaløsninger og -tiltak som trengs for å kutte utslipp og nå klimamålene.
Har du innspill eller spørsmål til oss? Send epost til zeroforklarer@zero.no.