Men er elbilene miljøvennlige nok?
Elektrifisering av transportsektoren kan bli det første klimamålet vi når her i landet. I 2022 var nesten 80 prosent av alle nye biler elektriske.
I 2025 skal alle nye biler som blir solgt i Norge være elektriske.
Hele bilen til null
De elektriske bilene sparer oss for store utslipp, og de fører til mindre forurenset luft i byene våre.
ZERO FORKLARER:
Aldri har verden vært så tilgjengelig for oss som nå. Vi kan bo på landet og jobbe i byen, vi kan ta en helgetur til hytta, eller hva med London eller Paris? Vinterferie i Thailand eller Gran Canaria? Vi kan spise en banan fra El Salvador, få klær og sko fra Asia, og møte mennesker fra hele verden og holde kontakten med dem livet ut. Vi lever i en mobil tidsalder, med alt det medfører.
Det som har gjort oss så mobile, er at vi har biler, båter og fly. Og i de siste tiårene har kjøretøyene blitt billigere og mer effektive. Globalt står denne transportsektoren for rundt 15 prosent av de totale klimagassutslippene, og utslippene fra sektoren vokser med rundt 2 prosent årlig. Skal vi nå klimamålene, trenger vi et teknologiskifte i hele transportsektoren. Her er elektrifiseringen den aller viktigste løsningen.
Elektriske kjøretøy er utslippsfrie i bruk, men ikke i produksjon.
Som for fossile biler ligger det tunge industriprosesser
bak de forskjellige materialene som til slutt blir en bil.
Det er aluminium i veggene,
stål i karosseriet,
og gummi i hjulene.
De tunge utslippene fra bilproduksjonen kommer blant annet av energien som kreves for å lage disse ulike delene. I dag produseres materialene i stor grad med kull som fabrikkens energikilde. Hvis produksjonen drives av fornybar energi, vil de totale utslippene falle kraftig.
For elektriske kjøretøy kommer i tillegg batteriet. Denne “motoren”, som gjør elbilene utslippsfrie i bruk, fører faktisk til at utslippene under produksjon er høyere enn for fossile kjøretøy. Likevel er de totale utslippene i løpet av bilens levetid, høyere for fossilbilen. Med andre ord: elbilen er mer miljøvennlig.
La oss se på batteriene - litt forenklet:
Den første prosessen i produksjonen av batterier er utvinning av råmaterialer.
Her tas mineraler ut av gruver eller dagbrudd,
før de prosesseres og raffineres til ulike metaller som litium, nikkel, kobolt, grafitt og mangan.
Etter prosessering og raffinering går metallene inn i produksjon av aktive materialer.
Deretter produseres battericeller,
som igjen pakkes inn i en batteripakke bestående av forskjellige batterimoduler.
Cellene utgjør ca. 70–85 prosent av batteriets totale vekt.
Totalt utgjør batteriet 27-40 prosent av elbilens samlede produksjonsutslipp.
Det er ikke bare transporten som skal elektrifiseres. Innen 2050 skal nesten hele samfunnet drives av strøm fra fornybare kilder. Denne enorme omstillingen vil føre til en mangedobling av etterspørselen etter batterier. Siden fornybar energiproduksjon er varierende, trenger vi lagringsløsninger for å kunne ta vare på og bruke energien når vi har behov for den.
Det er i dag store utfordringer i batteriers verdikjede knyttet til utslipp, arbeidsforhold, leveringssikkerhet og tilgang på kritiske materialer. Å utvinne mineralene vil føre til konflikter mellom behovet for materialet og hensynet til natur og urfolk.
Hvordan kan vi fremskynde overgangen til batterielektriske løsninger på en ansvarsfull måte?
Hvordan sørger vi for at den enorme etterspørselen ikke skaper nye problemer, i jakten på å løse klimakrisen?
Åpenhet og sporbarhet
Det største hinderet vi står overfor, er manglende åpenhet og sporbarhet i verdikjeden. Det er i dag vanskelig, om ikke umulig, for innkjøpere og forbrukere å vite hvor utslippene fra de forskjellige bestanddelene i bilen kommer fra. Og det gjør det vanskelig å velge det mest miljøvennlige alternativet.
Det første steget er derfor å få oversikt, og her skjer det heldigvis ting. EU mobiliserer nå stort for å utvikle egne batteriverdikjeder i Europa. Det skal gi batterier med lavere utslipp, og større åpenhet og transparens i verdikjeden.
Fra 2024 vil EU gjøre det obligatorisk at alle batterier som selges i det europeiske markedet skal inneholde informasjon om totalt klimafotavtrykk. Det vil også utvikles et batteripass, som vil gjøre det mye lettere å stille krav om bærekraft.
Dette er EU og det vil gå noen år før de nye ordningene er oppe og står. Også norske myndigheter bør nå legge til rette for en bærekraftig verdikjede for batterier i Norge, og ta initiativ til et nordisk samarbeid for utslippskutt og transparens.
Bilforhandlere må allerede nå etterspørre og synliggjøre totale produksjons- og verdikjedeutslipp forbundet med ulike bilmodeller, slik at forbrukere og innkjøpere kan ta informerte valg.
Nå som vi får kunnskapen mer og mer på plass, kan vi bygge opp en ny, bærekraftig næring. Norske myndigheter kan allerede nå ta viktige grep for bidra i denne omstillingen.
Ingvild Kilen Rørholt
Fagansvarlig transport, Miljøstiftelsen ZERO
Det aller viktigste er at vi sikrer at elektrifiseringen av transporten ikke fører til økte utslipp andre steder i verden.
Norske myndigheter må:
1.
Støtte oppbyggingen av batteriindustri i Norge, både råvarer, komponenter, celle- og batterifabrikker. Støtten må skje samtidig som det stilles tydelige krav til utslipp, transparens og miljøpåvirkning.
2.
Legge til rette for gjenbruk og resirkulering av batterier i Norge. Reguleringer må sikre sikker etterbruk av batteriene.
3.
Støtte og sikre at flest mulig biler repareres. Om delen må byttes, benytt brukte deler istedenfor nye.
Trykk her for å lese mer om prosjektet "Hele bilen til null"
I serien «ZERO forklarer» vil vi i ZERO løfte frem viktige klimaløsninger og -tiltak som trengs for å kutte utslipp og nå klimamålene.
Har du innspill eller spørsmål til oss? Send epost til zeroforklarer@zero.no.