Er det mulig?
En gigantisk ryddeaksjon
i atmosfæren må til.
Skal vi nå klimamålene,
er ikke store utslippskutt nok.
Nødløsningen klimaet trenger
Zero forklarer: Co2-fjerning
I 2020 slapp Norge ut 49 millioner tonn CO2. I 2019 hadde verdens samlede klimagassutslipp passert svimlende 58 milliarder tonn CO2. I 2021 økte de globale CO2-utslippene så kraftig at de nådde det høyeste nivået noensinne, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
Alt dette har gått rett ut i atmosfæren vår, og bidratt til den globale temperaturøkningen verden nå iherdig prøver å bremse. For å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, må de globale utslippene halveres innen 2030. Og innen 2050 må vi komme til
Vi har brukt altfor lang tid på å kutte utslipp. Derfor må vi i tillegg til raske kutt, rydde opp ved å ta bort store mengder CO2 fra atmosfæren. Vi må også fjerne CO2 for å kompensere for utslippene som fortsatt er der i 2050.
Netto null: Vi når netto null når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må vi fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut. I Parisavtalen er netto nullutslipp: “en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre".
netto null utslipp.
Vi må også fjerne CO2 for å kompensere for utslippene som fortsatt er der i 2050.
Vi har brukt altfor lang tid på å kutte utslipp. Derfor må vi i tillegg til raske kutt, rydde opp ved å ta bort store mengder CO2 fra atmosfæren.
Vi snakker tidenes
Rusken-aksjon.
CO2-fjerning (også kalt negative utslipp):
Å fjerne CO2 fra atmosfæren, enten gjennom naturlige prosesser i skog, land og hav eller via teknologiske løsninger.
CO2-fjerning
CO2-fjerning er en nødløsning for å klare å kutte nok utslipp, i tide.
er en nødløsning for å klare å kutte nok utslipp, i tide.
CO2-fjerning
Fagansvarlig industri, Miljøstiftelsen ZERO
CO2 kan fjernes gjennom naturlige prosesser i skog, land og hav eller ved hjelp av teknologiske løsninger
Teknologisk kan dette gjøres på flere måter. hindrer fossile utslipp fra industri eller gass. Vi kan også fange og lagre bio-CO2, utslipp fra forbrenning av biologisk materiale, som for eksempel matavfallet ditt. Dette kalles gjerne og fører til CO2-fjerning fordi er en del av det naturlige kretsløpet.
– I Norge kan vi få til dette der vi har fabrikker og piper med utslipp av bio-CO2. Det er avfallsforbrenningsanlegg, biogass-produksjon, treforedlingsindustri og metallproduksjon, sier Post-Melbye.
Teknologisk kan dette gjøres på flere måter.
hindrer fossile utslipp fra industri eller gass. Vi kan også fange og lagre bio-CO2, utslipp fra forbrenning av biologisk materiale, som for eksempel matavfallet ditt. Dette kalles gjerne og fører til CO2-fjerning fordi er en del av det naturlige kretsløpet.
– I Norge kan vi få til dette der vi har fabrikker og piper med utslipp av bio-CO2. Det er avfallsforbrenningsanlegg, biogass-produksjon, treforedlingsindustri og metallproduksjon, sier Post-Melbye.
-lagring (CCS)
Karbonfangst og
Karbonfangst og -lagring (CCS): Å fjerne CO2 fra avgassene fra avfallsforbrenning eller industrianlegg, trykke den sammen til flytende form, og injisere den i dype geologiske formasjoner (Carbon Capture and Storage).
BECCS eller bio-CCS: Fangst og lagring av bio-CO2, som er utslipp av biologisk opprinnelse (Bio Energy with CCS).
Biogene utslipp: Utslipp som oppstår ved forbrenning eller forråtning av biologisk materiale. Biogent CO2 er en del av det naturlige kretsløpet, fordi planter og alger blant annet tar opp CO2 når de vokser og slipper det ut igjen når de dør/råtner.
biogen CO2
Et eksempel er CCS på Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg. Her er halvparten av utslippene fossile og den andre halvparten biogene. Når alle utslippene nå skal fanges og lagres, får vi ikke bare til utslippsfri avfallshåndtering, men også
CO2-fjerning fra de biogene utslippene.
Likevel er dette attraktivt i Norge.
Vi kan også fjerne CO2 direkte fra lufta, gjennom det vi kaller DACCS.
Dette er dyrere, fordi CO2-konsentrasjonen er lavere i lufta enn i en fabrikkpipe.
Vi kan også fjerne CO2 direkte fra lufta, gjennom det vi kaller Dette er dyrere, fordi CO2-konsentrasjonen er lavere i lufta enn i en fabrikkpipe. Likevel er dette attraktivt i Norge. Snart får vi tilgang til et CO2-lager i vi har teknologi, kompetanse, kapital og et framoverlent næringsliv.
DACCS: Fangst og lagring direkte fra luft, ved hjelp av teknologi (Direct Air Capture with Storage).
Northern Lights: Er transport- og lagringsdelen av Langskip, det store norske prosjektet for fangst, transport og lagring av CO2. Equinor, Shell og Total står bak. CO2 skal transporteres og lagres i dype geologiske strukturer i Nordsjøen utenfor Øygarden.
Skal vi rekke å skalere, industrialisere og bygge opp disse klimaløsningene, må vi starte nå.
Men vi må komme i gang mye før.
CO2-fjerning er med i nær alle scenarier som gjør at vi når 1,5-gradersmålet. Så langt har det vært noe som har ligget foran oss, noe som trengs innen 2050 for å nå netto null utslipp.
Spørsmålet er når.
CO2-fjerning er mulig.
Fagansvarlig industri, Miljøstiftelsen ZERO
Vi trenger CO2-fjerning allerede innen 2030 for å nå klimamålene og klare å kutte 55 prosent her hjemme
De siste 30 årene er norske utslipp kuttet med fire prosent. Det betyr at nesten hele jobben ligger foran oss.
CO2-fjerning kan gjøre at vi klarer mer, raskere.
En rekke aktører står klare til å gjøre jobben. Både i Norge og internasjonalt har vi allerede gode eksempler på prosjekter som bruker naturlige prosesser for å minske CO2 i atmosfæren, og på mer teknologiske løsninger.
Fjerning av CO2 vil bli en enorm global industri, påpeker Eirik Borstad Lilledahl i Carbon Removal, et norsk selskap som utvikler anlegg for fjerning av CO2 fra luft.
Norge har naturgitte fortrinn som gjør at vi kan bli ledende i denne nye industrien, slik som fornybar energi og potensial for permanent lagring. Denne muligheten bør Norge utnytte, og vi bør sette ambisiøse nasjonale mål for negative utslipp som setter en retning for næringsliv og myndigheter.
For skal disse prosjektene virkelig monne som klimatiltak, trengs fart og oppskalering. Da trengs politiske virkemidler for å gjøre
CO2-fjerning lønnsomt. Det finnes ikke i dag.
ZERO skal i et nytt prosjekt analysere virkemidler for CO2-fjerning og anbefale hva som skal til for å realisere dette i Norge.
– Det aller viktigste vi gjør for å løse klimaproblemet, er å kutte utslipp nå. Men vi trenger en kombinasjon av raske utslippskutt og CO2-fjerning. Da trengs politiske virkemidler, og de må komme raskt, sier Anne Marit Post-Melbye i ZERO.
Fagansvarlig industri, Miljøstiftelsen ZERO
Vi trenger en kombinasjon av raske utslippskutt og CO2-fjerning. Da trengs politiske virkemidler, og de må komme raskt.
CO2-fjerning kan gjøre at vi klarer mer, raskere.
Teknologisk kan dette
gjøres på flere måter.
Karbonfangst- og lagring (CCS), som hindrer fossile utslipp fra industri eller gass, har vi hørt om en stund.
CO2-fjerning er en nødløsning - for å klare å kutte nok utslipp, i tide.
CO2-fjerning er en nødløsning
for å klare å kutte nok utslipp, i tide.
CO2-fjerning er en nødløsning for å klare å kutte nok utslipp, i tide.
Som for eksempel
matavfallet ditt.
Teknologien kalles gjerne BECCS eller bio-CCS, og fører til CO2-fjerning
fordi biogen CO2 er en del av det naturlige kretsløpet.
Her er halvparten av utslippene fossile og den andre halvparten biogene.
Et eksempel er CCS på
Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg.
Når alle utslippene fanges og lagres, får vi ikke bare til utslippsfri avfallshåndtering, men også CO2-fjerning fra de biogene utslippene.
Likevel er dette attraktivt her i Norge.
Fordi CO2-konsentrasjonen er lavere i lufta enn i en fabrikkpipe, er dette en dyrere løsning.
Vi kan også fjerne CO2 direkte fra lufta, gjennom det vi kaller DACCS.
About the video and images
Donec et odio pellentesque diam. Urna condimentum mattis pellentesque id nibh tortor. Adipiscing at in tellus integer feugiat scelerisque varius morbi enim. Velit ut tortor pretium viverra suspendisse. Est pellentesque elit ullamcorper dignissim cras tincidunt.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Nisl pretium fusce id velit ut tortor. Eget gravida cum sociis natoque penatibus et magnis dis parturient. Proin libero nunc consequat interdum.
Diam donec adipiscing tristique risus nec feugiat in fermentum posuere. Nulla at volutpat diam ut. Nisl purus in mollis nunc sed. Donec et odio pellentesque diam. Urna condimentum mattis pellentesque id nibh tortor. Adipiscing at in tellus integer feugiat scelerisque varius morbi enim.
Velit ut tortor pretium viverra suspendisse. Est pellentesque elit ullamcorper dignissim cras tincidunt. A pellentesque sit amet porttitor eget dolor. Lobortis elementum nibh tellus molestie nunc non blandit.
Iceland (Icelandic: Ísland [ˈistlant] is a Nordic island country in the North Atlantic, with a population of 348,580 and an area of 103,000 km2 (40,000 sq mi), making it the most sparsely populated country in Europe. The capital and largest city is Reykjavík. Reykjavík and the surrounding areas in the southwest of the country are home to over two-thirds of the population. Iceland is volcanically and geologically active.
The interior consists of a plateau characterised by sand and lava fields, mountains, and glaciers, and many glacial rivers flow to the sea through the lowlands. Iceland is warmed by the Gulf Stream and has a temperate climate, despite a high latitude just outside the Arctic Circle. Its high latitude and marine influence keep summers chilly, with most of the archipelago having a tundra climate.
According to the ancient manuscript Landnámabók, the settlement of Iceland began in 874 AD when the Norwegian chieftain Ingólfr Arnarson became the first permanent settler on the island. In the following centuries, Norwegians, and to a lesser extent other Scandinavians, emigrated to Iceland, bringing with them thralls of Gaelic origin.
The recorded history of Iceland began with the settlement by Viking explorers and their slaves from the east, particularly Norway and the British Isles, in the late ninth century. Iceland was still uninhabited long after the end.
I serien "ZERO forklarer" vil vi i Miljøstiftelsen ZERO løfte frem viktige klimaløsninger og -tiltak som trengs for å kutte utslipp og nå klimamålene. Har du spørsmål til oss? Send epost til zeroforklarer@zero.no
Oslo, Norway
4.5
London, United Kingdom
4.0
Paris, France
5.0